Logg inn

Logg inn med ditt passord for å redigere hjemmesiden!

Skriv inn epostadressen din (må være den som er registrert på Mekke), og trykk på "Send meg passord" for å bli tilsendt nytt passord på epost.

Hopp til innhold

Tips og gode råd om hva man kan gjøre og hva man ikke bør gjøre om sommeren.

A
Alger:
 Ved spesielle vær og vindforhold kan blågrønnalger samles i så store konsentrasjoner at de kan være farlige for så vel mennesker som dyr. Algene forårsaker en slags forgiftning hos hunden når den kommer i kontakt med dem f eks ved å drikke vannet i forbindelse med bading i sjøen eller ferskvann. Symptomer er oppkast/diarè – søk assistanse hos en veterinær!

Asfalt: Asfalten er spesielt tøff mot hundens poter om sommeren. Dette skyldes at potene slites mer om sommeren og at de kan bli forbrent i de varmeste timer på dagen. Vær især oppmerksom på ny, mørk tjæreholdig asfalt. Hvis du selv må holde deg i konstant bevegelse for at sålene på løpeskoene dine ikke skal smelte eller du må springe fra håndklede til håndklede på stranden kan du regne med at hunden din sliter med varme poter – den også!

Alene hjemme: Etter flere ukers ferie hvor hunden har vært mye sammen med familien, er det viktig at man igjen venner den til å være alene hjemme før hverdagen igjen setter inn. La eksempelvis hunden være alene ½ til 1 time daglig mens du foretar innkjøp m.m.

B
Bil:
 Det store tilbakevendende sommerproblemet for hundeeieren. Hvert eneste år omkommer atskillige hunder i overopphetede biler. Ubetenksomme hundeeiere parkerer uhensiktsmessig, eksempelvis: I skygge, men uten å tenke over at solen flytter seg, plutselig er bilen igjen plassert i full sol. Eller ved overskyet vær som hurtig endrer seg til en skyfri himmel! Selv i overskyet vær kan temperaturen i bilen hurtig nærme seg 60 grader celsius.

Derfor: Unngå å etterlate hunden i bilen i tidsrommet 0800 – 2000.

Hvis du etterlater hunden i bilen så sørg for rikelig med ventilasjon og at hunden har adgang til friskt vann. Sørg for jevnlig tilsyn av hunden. Hvis det er mulig kan du med fordel installere et gitter bakerst i bilen slik at bakluka kan stå åpen når du forlater bilen.

Ingen liner, kobbel eller andre leiebånd på i bilen! Ta alltid hundens kobbel av når den sitter alene i bilen. Springer hunden over på forsetene eller på annen måte hopper rundt i bilen kan den fort sitte fast og få panikk. Hvert år skjer der kvelningsulykker fordi hunden etterlates med liner/kobbel på.

Borrelia: Der finnes flere forskjellige typer av borrelia bakterien. Den typen som finnes i Norge kan gi forstyrrelser i hundens nervesystem (neuroborreliose – se flått).

Båt: Hvis du har din hund med ut på seiltur, så husk at også hunden skal ha på redningsvest. Skal du på åpent hav bør du sikre hunden med en line som er festet til båten – dette gjelder især seilbåter, som kan være vanskelige å snu. Husk å ta med nok ferskvann til hunden samt sørg for at hunden kan søke skygge for solen.

C.

Camping: Sørg for å sjekke i forveien at hunder er velkomne på campingplassen. Det er forskjellige regler om dette fra sted til sted og det blir mindre hyling på alle parter…

D
Drukne: Har du swimmingpool så sørg for at det er innhegnet på forsvarlig vis. Hunder som faller uti (uten oppsyn) kan gå i panikk når de ikke umiddelbart kan komme opp pga steile kanter – med drukning til følge. Vær især oppmerksom på valper og vannbassenger i hager.

Dyreliv: Respekter skiltning om å holde hunden i bånd i områder med fugle- og dyrevilt i så vel skog som strand. I sommerperioden er dyreungene særlig sårbare. En omstreifende hund kan fort skremme eller skade viltet.

E
Elgjerder:
 Vær oppmerksom på, at hunden ikke kommer for tett på elektriske dyregjerder. En løs hund som får støt kan få panikk og løpe ut i trafikken.

F
Feriehus:
 I mange feriehus er det tillatt å ta med dyr. Husk på at tidligere gjester kan ha hatt loppe eller luseinfiserte dyr med seg. Sørg derfor alltid for å gi hunden en forebyggende loppebehandling/lusebehandling innen man ankommer feriestedet.

Flått: I Skandinavia finnes det mer enn 20 forskjellige naturlig forekommende arter av flåtter. Skogflåtten (ixodes ricinus) er imidlertid den flåtten som hunder, katter og mennesker oftest kommer i kontakt med.

Skogflåtten er ikke et insekt, men derimot i familie med midd og edderkopper (som alle har åtte ben). Problemene med skogflåtter har vært sterkt stigende de siste år, dels på grunn av en vekst i antallet vilt som er skogflåttens viktigste vert og dels pga et mildere klima. Skogflåtten er funnet hos 100 forskjellige dyrearter.

Hvilke sykdommer kan flått overføre:

Borreliose:
Typiske symptomer: Feber, tretthet, halthet, epilepsi, lammelse av ansiktsnerven, muskelsmerter og usikker gang. Symptomene kan dukke opp flere mnd etter smitteoverføring!

Det er i dag mulig å vaksinere hunder mod Borrelia Burgdorferi. Denne vaksinen beskytter ikke bare hunden men vil også drepe borreliabakterien i de flåttene som biter seg fast på hunden. Da flåttene har flere verter i deres utvikling er dette en måte å få redusert smitten i omgivelsene.

Hos mennesker kan sykdommen Lymes Borreliose utvikles.

Anaplasmose (tidl. Ehrlichiose). Infeksjonen er utbredt i hele Europa.
Symptombildet er svært variert: Nedstemthet, vekttap, tretthet, feber, nedsatt eller ingen appetitt, halthet, leddsmerter, økt tørset, brekninger og luftveissymptomer. I få tilfeller ses blødning på slimhinner, neseblod og nedsatt blodprosent.

Flått kan i tillegg inneholde det farlige flavivirus, som forårsaker TBE (Tick-borne encephalitis) som også kalles europeisk hjernebetennelse og som rammer mange mennesker. De typiske symptomer er her: Hovedpine, muskelsmerter, slapphet, åndedrettsbesvær, magepine, diaré og varierende feber.

Flått skal fjernes så snart den oppdages!!

Det er en alminnelig utbredt påstand at flått som fjernes innen de første 24 timene ikke har rukket å overføre sykdom. Det er en påstand som kun gjelder for borreliabakterien men den gjelder ikke for overførsel av TBE-virus. Det er viktig at hele flåten fjernes.

  • En flått fjernes lettest med en flåttfjerner eller en pinsett. Denne griper om hodet nede i huden og flåtten fjernes ved at pinsetten dreies rundt, da kommer hele flåtten ut.
  • Man kan også ta fatt rundt flåttens hode med en pinsett og deretter forsøke å få den til å slippe takket ved enten å dreie den rundt eller ved at lage et langt seigt trekk. Pass på at flåtten ikke går i stykker. De fingernemme tar flåtten med fingertuppene og vrir den ut.
  • Man skal ikke følge de gamle husråd om å dynke flåtten med olje, vaselin eller margarin. Man risikerer at flåten tømmer ut alt mageinnholdet og risikoen for å overføre Borrelia øker.
  •  Dyr som ferdes i naturen får flått. Dette gjelder spesielt hunder, f.eks. jakthunder som ofte ferdes i skog, kratt og høyt gress. Katter som lever utendørs og fanger mus og andre smågnagere, infiseres også med flått. De små larvene og nymfestadier er kun ca 1-2 mm store og kan derfor greit trenge inn i huden. Ofte oppdager man slett ikke at de har bitt sig fast.

Hunder kan behandles forebyggende mot flått med med Practic-Tic, Frontline®, Promeris Dou, Ex-spot® eller Bayvantic®. Spør dyrlegen om hvilket flåttmiddel du skal anvende. Katter kan behandles forebyggende mot flått med Frontline® Vet. Katter TÅLER IKKE Ex-spot® eller Bayvantic®.

Mennesker infiseres med flått ved dels å ferdes i naturen og dels ved å omgås familiedyr med flått som enda ikke har bitt seg fast. Etter aktive skogdager, koloniferier, leirskoler, speiderturer og tett kontakt t med familiedyr skal foreldre være oppmerksomme på at barna kan ha blitt flåttbitt. De siter oftest på overkroppen, i navlen, omkring ørene og i hodebunnen.

Voksne har oftere flåttbitt på benene og langs med f.eks. bukselinningen. Det er derfor greit å beskytte anklene ved å bruke langbukser brettet ned i støvlene eller ved å ta strømpene utenpå buksene. Hette kan være lurt å bruke i tett kratt.

Fly: Hunder kan medbringes i fly. Veier hunden under 8 kg, kan den medbringes i kabinen. Veier den mer end 8 kg transporteres den i et trykksikret rom i lastrommet. Bestill plass i god tid da det på hver transport maksimalt kan være 3 levende dyr i kabinen og 3 levende dyr i lasten.

G
Glasskår:
 Vær oppmerksom på skarpe gjenstander og glasskår når du ferdes i skogen og på stranda. Sjekk hundens tredeputer når du kommer hjem.

H
Heteslag:
 Heteslag er en tilstand hvor kroppen blir overopphetet på kort tid. Overoppheting skyldes varme omgivelser som f.eks. en bil i solskinnsvær eller fysisk anstrengelse i varmt vær, f.eks. hvis man sykler med hunden i bånd på en varm dag.

Hunder kan ikke kvitte seg med overskuddsvarmen ved å svette. I stedet trekker de pusten hurtigere (hyperventilering) så den hurtige luftstrømmen virker avkjølende via fordampning i luftveiene.

Symptomene på heteslag er: Forvirring, svimmelhet, besvimelse, bevisstløshet og kramper (i siste instans).

Heteslag behandles først og fremst ved at man sørger for at oppvarmningen ikke fortsetter. Det gjør man ved å anbringe hunden i kjølige omgivelser mens man renser hundens munn for eventuell fråde eller savl.

Deretter avkjøles hunden ved å dusje den med 15-20 grader varmt vann. Vannet må ikke være for kaldt for da forhindrer man kroppen i å bli kvitt varmen fordi blodkarene i huden trekker seg sammen. Det beste stedet å avkjøle kroppen er i lysken og på buken hvor hårlaget er tynnest. Avkjølingen kan også foregå med håndklær dynket i kaldt vann som man legger over hunden.

Alvorlige tilfeller av heteslag kan være livstruende og krever rask dyrlegehjelp. Heteslaget kan nemlig utvikle seg til en sjokktilstand hvor det er nødvendig å gi hunden oksygenbehandling og væskebehandling (drypp).

Hoteller: Husk å innhente informasjon om hotellets hundepolitikk og respekter de gjeldende regler. Spør i resepsjonen hvor hunden skal luftes og ta med hundeposer. Vis hensyn til andre gjester.

Huggormbitt: Huggormen, Vipera Berus, er Norges eneste giftige slange. Den er utbredt på Østlandet, Vestlandet samt Midt Norge. Hvert eneste år dør hunder av komplikasjoner etter huggormbitt. Giften som huggormen sprøyter inn i bittet resulterer i kraftige immunologiske reaksjoner og symptomer på en alvorlig forgiftning. Huggormen er aktiv fra april til og med september og de første individene begynner å komme ut av hiet ved den første snøsmeltingen.

Hvordan behandles huggormbitt?

Eieren bør gjøre følgende:

  • Det er viktig at hunder med huggormbitt behandles meget rolig og holdes i ro så mye som mulig, evt. bæres til bilen mht frakt til lokal dyrlege.
  • Gi kortison umiddelbart dersom du har det tilgjengelig i førstehjelpsutstyret, 2 mg pr kg kroppsvekt for hund. Behandlingen med kortison er for øvrig hyppig diskutert blant veterinærer. Diskusjonen går på hvorvidt rask tilførsel av kortison etter et huggormbitt – før symptomene inntrer – vil forsinke og dempe utviklingen av alvorlige problemer. Mye tyder på at tidsaspektet har vært oversett i denne debatten. Vitenskapelig utførte tester viser at kortison gitt innen 30 minutter etter bittet gav en rekke kliniske fordeler gjennom rask normalisering av de hemodynamiske parametrene som ble målt ref: Halmagyi et al. J Appl Physiol 1965) Andre studier viser det samme ref: Dias Araújo et al.Inflamm.Res 56 (2007), SVS Smådjurssektionenes Normgrupp, Sveriges Veterinærforbund uttalelse om temaet i 2008 samt Merck Veterinary Manual (2008)  Enkelt sagt: Er du langt fra veterinær så vil kortison gitt innen ca 30 minutter virke antiinflammatorisk og dempe effekten av hevelser, redusere smerten for hunden, redusere skadevirkningene av bittet og du forsinker ev sjokkutvikling slik at du kjøper deg mer tid til du får behandling hos veterinær. Etter 45 år med egen hund kan undertegnede skrive under på at jeg alltid har med kortison på lengre turer og jakt, det er for meg en betydelig trygghet. Noter at forsøk med kortison gitt senere enn 50 minutter etter bittet ikke viste noen særlig effekt.  Det negative som kan sies om kortison behandling som beskrevet ovenfor er at hunden kan bli mer urolig slik at oppgaven med å hold dyret i ro kan bli noe større. Gitt at dyret holdes i ro finnes det ingen studier som viser at lavdoser (1-2 mg pr kg kroppsvekt) med kortison gitt èn gang gir skadelige virkninger.
  • Er hunden bitt i et ben kan man med fordel binde et stramt omslag ovenfor bittet så giften ikke fordeles til resten av kroppen.
  • Søk straks lokal dyrlege. Hunden skal gjerne bringes til dyrlege innenfor 30 minutter uansett om du har gitt den kortison!

Dyrlegen vil gjøre følgende:

  • Hunden behandles medisinsk, for dels å hemme inflammasjonen og dels for å motvirke sjokk.
  • Ofte velger man å gi antibiotika samtidig for å forebygge infeksjon i bittsåret.
  • I tilfeller med kramper gis det krampestillende medisin og hunden behandles med væske for at unngå sjokk.
  • I mer alvorlige tilfeller gis blodoverføring.
  •  Dyret skal legges et rolig sted og behandles varsomt slik at man unngår stress og opphisselse.

Hundepensjonat/Hundehoteller: Skal du sette bort hunden så forbered oppholdet i god tid. Avlegg alltid stedet et besøk før du treffer ditt valg første gangen. Det kan lønne seg å bruke ekstra penger på ulike tilbud ved stedet du velger. De gode stedene er ettertraktet – bestill derfor i god tid.

Hundeposer: Vis hensyn! Ha alltid med hundeposer uansett hvor du ferdes og bruk dem.

I
ID-merking:
 Husk at ID-merking er lovpliktig. Hunden skal enten være tatovert, chipmerket eller være utstyrt med navneskilt. På skiltet kan man med fordel nøye seg med å skrive: Dusør! samt eiers navn, adresse og tlf nr. Unngå hundens navn på skiltet da det kan medføre at en bortkommen, vennlig hund blir “interessant” å beholde. Husk ferieadressen!

J
Jordspyd:
 Det kan i mange tilfelle være en fordel at medbringe et jordspyd slik at man kan binde hunden. Dette kan f. eks være et krav på campingplasser. Sørg alltid for at hunden kan søke ly i skyggen og at den har adgang til frisk vann.

K
Karantene:
 Tidligere var det ikke uvanlig at land hadde krav om karanteneopphold innen hunden kunne importeres. I dag er land som Norge, Sverige og Storbritannia åpne for innførsel av levende dyr. Kontakt din dyrlege for flere opplysninger i god tid før avreisen. Med god tid menes opp til et halvt år før planlagt reise. Norge er fri for en rekke sykdommer hvilket gjør at man som regel uproblematisk kan reise til andre land. Har man dog ikke vaksinasjoner og papirer i orden kan det være vanskelig å vende tilbake til Norge.

Bilsyke: Bilsyke er en tilstand hvor hunden blir nervøs eller utilpass under kjøring. Det ses oftest ved bilkjøring og sjeldnere ved togtransport. Bilsyke rammer især valper. Ofte er hunders bilsyke forbundet med angst for å kjøre i bil og skal derfor “behandles” med trening snarere enn med medisin.

L
Lopper:
 Sørg alltid for å gi hunden forebyggende loppebehandling innen avreise. Din hund vil komme til å omgås andre hunder med ukjent loppestatus og det er derfor stor risiko for at den smittes. Spesielt viktig er det om turen går sydover til varmere land. Allerede i Danmark er klimaet så mye mildere at lopper er et vesentlig større problem enn i Norge.

M
Mosjon:
 Unngå å mosjonere hunden i de varme timene midt på dagen. Akkurat som mennesker har hunden det best med mosjon i de kjøligere morgen- og kveldstimene. Husk rikelige mengder vann til hund og eier.

N
Nødhjelp:
 Du kan brått få bruk for å gi førstehjelp. Glem ikke din lille førstehjelpskasse som du kan få din dyrlege til å sette sammen. Sørg likeledes for å ha nummeret til nærmeste dyrlege lagret på telefonen.

P
Pollenallergi:
 Inhalasjonsallergi, som også kaldes atopi, er en allergisk reaksjon overfor bestemte små partikler (allergener), som innåndes og som finnes overalt i luften. Det kan være utendørsallergener, f.eks. pollen (ikke hyppig), eller innendørsallergener, f.eks. husstøvmidd, flass og lagermidd (veldig vanlig). Det kan også være sporer fra forskjellige slags skimmelsopp. Symptomene er ikke luftveisrelaterte men preget av kløe (ører, buk, ”armhuler”), tilbakevendende øre- og øyebetennelse samt analsekksbetennelse.

R
Reise:
 Mange hunder har stor glede av å være med på sommerferie. Der finnes særskilte regler enten du reiser med bil, fly eller tog. Undersøk i god tid innen ferien starter.

S
Seilturer:
 Mange hunder vil gjerne bli med på seilturen. Husk å utstyre hunden med en redningsvest og husk at hunden skal være i bånd når du legger til i havner og skal på land.

Solkrem: I sterk sol kan det være nødvendig å behandle meget lyse hunder med solkrem med høy faktor, især når neserygg og øyeparti er utsatte. Spør din dyrlege om råd.

Sikkerhetsbelte: Skal hunden sitte i baksetet kan det være en god idè å spenne den fast i en spesialsele. Selen kan kjøpes i de fleste større Zoo forretninger og kan uten videre monteres på sikkerhetsbeltene i bilen.

Strand: En tur på stranden er en fornøyelse for de fleste hunder. Husk å ta med ferskvann og en parasoll til hunden slik at den også har en mulighet for å legge seg i skyggen.

Svømmehaler: Det er ikke uvanlig at hunder får svømmehale etter bading i spesielt kalde bølger. Halen brukes til å styre med og svømmehale er en overanstrengelse av halens muskulatur. Halen vil henge slapt ned og evt. være øm. Problemet løser seg uten behandling i løpet av et par dager.

Sykkelferie: Mange hunder kan ha glede av å være med på sykkelferie. Vær oppmerksom på at hundene skal løpe i en myk veikant da det skåner potene. Mange mindre hunder vil gjerne sitte i sykkelkurv eller i sykkelvogn.

T
Telt:
 Hvis du skal ha hunden med på telttur så kjøp evt. et jordspyd (spiralformet metall) slik at du har en mulighet til å binde hunden.

Toll: Vær oppmerksom på at man ved ankomst til noen land selv skal gjøre tollerne oppmerksomme på at man har levende dyr med seg på reisen.

Trening: Benytt ferien til å trene med hunden din og lær deg gjerne nye treningsmetoder. Mye spennende på nettet!

U
Utenlandsreiser:
 Planlegg i god tid. Vær oppmerksom på vaksinasjonskrav, karanteneopphold, sunnhetssertifikat m.m. Du kan få flere opplysninger hos din dyrlege.

V
Vaksinasjoner:
 I tillegg til alminnelige vaksinasjoner mot parvovirus, valpesyke og smittsom leverbetennelse kreves det ytterlige vaksinasjoner før hunden kan tas med til utlandet, for eksempel rabiesvaksine.

I de tilfellene hvor hunden skal tas med til Norge/Sverige eller Storbritannia skal din dyrlege ta en blodprøve for å dokumentere at hunden har produsert tilstrekkelig med antistoffer mot rabies. Ved innreise til Sverige/Norge skal hundene i tillegg være vaksinert mot leptospirose.

Vinduer: Om sommeren kan man ofte se hunder som sitter med hodet ut av vinduet – ikke la den gjøre det!  Hundens øyne blir lett irriterte og hunden den kan i tillegg risikere å få fremmedlegemer i øynene (insekter, småstein m.m.) noe som kan medføre mer alvorlige skader.

Dette var noen tips – god sommer og god tur!

Sist oppdatert 18.10.2019 kl. 15:27

Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

Personvernerklæring

Logg inn